onsdag 11. november 2015

Nettroll - ja du!

I går hadde eg eit oppslag i lokalavisa Askøyværingen, om kor skremmande det er korleis folk ukritisk og uempatisk sjikanerar og hetsar folk på nettet. Me ser det med bloggarar som Sophie Elise, me ser det med politikarar som Knut Arild Hareide og me ser det med alle oss som tør å ta møte fordommar og rasisme i kommentarfelta.

Det er vorte sånn i kommentarfelta at det er lov å hetse og herse med oss som seier i mot. Og i det me seier i mot, har me på ein eller annan måte fråteke folk båe ytringsfridom og tankefridom - ja, til og med stempla dei som dum og rasistisk. Og ja, ofte så stemmer det, hvertfall den siste. Eg skulle ynskje det ikkje var sånn og eg skulle ynskje dei økonomiske argumenta mot flyktningar hadde ei viss legitimitet og at uroa for at Noreg skal verta eit utrygt land å bu i, hadde noko med realiteten å gjera. No skal ikkje dette innlegget handle om flyktningedebatt, men det er vanskeleg å kome utanom, då det er desse debattane som oftast fører til drittslenging og mindre gjennomtenkte, fordomsfulle kommentarar. Det er i desse debattane folk oftast "spyr ut dritt" og kjem med fullstendig udokumenterte påstandar, trusslar og mobbing. Dette er ikkje greitt!

Kjelde:
http://pappahjerte.blogg.no/1410336589_hvorfor_s_sur.html
I saka i Askøyværingen dro eg paralleller mellom krystallnattmarkeringa, 22.7 og det som foregår no. Og eg har måtte presisere her; eg veit at dei som vart drepen natta mellom 9 og 10 ande november 1938 ikkje var flyktningar, men "infødde" jødar. Men grunnlaget er fortsett det same. Hatet og rasisme vann over medmenneskjelegheit og kjærleik. Og 22.7 er verkeleg det same. Då ein mann valde å kome etter ungdom som turde å ta standpunkt - turde å ta debatten! Det er ikkje forskjell, forskjellen er berre at no er det vorte lov å gjera det.

Men kva skjedde då eg var så sjuk at eg kommenterte til lokalavisa mi? Jo, då kom det fyrst og framst mykje positiv respons og det er så kjekt. Det er kjekt når folk er semde med ein og faktisk tør å seie det høgt! Det står det respekt av. Men den andre og kanskje meir omfattande sida er alle som med ein gong kjente seg truffet. Alle som ikkje var semde med meg og som meinte at eg gjekk ut og stempla dei som rasistar. Og ja, faktisk eg gjer. For stort sett om du kjenner at han snakkar om meg, så gjer eg det. Om du faktisk meiner du har skreve noko eller sagt noko som gjer at du kjenner at dette omhandlar kanskje meg så er det faktisk sånn det kanskje er rasistisk eller ignorant.

Eg prøvde ikkje ta standpunkt om kor mange ein skulle ta i mot, om det skulle opprettast asylmottak i kommunen eller noko som helst (no er det gjerne ikkje nokon hemmelegheit kva eg meiner heller då), men i kommentarfeltet på facebook sida til Askøyværingen er debatten dreid i ei retning av kor dum eg er, og kor feil eg tek - i tillegg til at ein diskuterar på ein særs ignorant og rasistisk måte. Eg taklar det ikkje. Det er faktisk ugreit.

Det verste er faktisk ikkje kritikken ein gong, det er faktisk kven som skriv han. Når nokon ein har set på som venar faktisk der, i det offentlege rom titulerer ein som idiot og dum. Når personar som ein trudde stod ein nær faktisk er ein av dei som er ignorant, men samstundes den som går mest på person, så gjer det vondt. Og det er fleire av dei. Eg prøvar etter beste evne å halda meg unna kommentarfeltet og unngå å svare på dei mest tåpelege kommentarane, men det er ikkje lett. Eg har blokkert einskilde frå facebook for å sleppe å sjå kva for grums dei skriv, fordi det går faktisk innpå meg. Ta gjerne debatten med meg, kommenter gjerne innhaldet og kom gjerne med eigne oppslag for å seie i mot meg. Men i det du på statusen din eller i kommentarfeltet gir faen i det eg har sagt, og er meir oppteken av å prøve å få meg til å leggje meg med tårar, så hald kjeft. For det er det som skjer no. Med tårar og inga tillit til meg sjølv.

No skal eg gje meg med å vera offer, det var ikkje dette innlegget skulle handla om. Det er faktisk ikkje lett å ta ordet i det offentlege rom. Eg prøvar så godt eg kan å svara ignoranse og rasisme med fakta og ærlegdom, men av og til har eg mest lyst å be folk om å dra til helvette. Eg veit det er usakleg og særs ukorrekt, men eg klarar faktisk ikkje sleppe tanken.

Men for å runde av så er det ein ting eg kan lova. Eg skal vera nettrolla sitt verste mareritt og det vonar eg du vil vera med på og. Eg skal passa på at kvar gong eg ser ein rasistisk, ignorant, hetsande eller annan grumsete kommentar, skal eg møta han med båe saklegheit og fakta. Eg skal seie mi meining, på ein måte som seier at det ikkje er greit, og gi faen. Eg vonar me kan stå saman mot denne legitime rasismen. At me kan stå samla i kjærleik - ikkje i hatet.

Lenke til oppslaget
Lenke til saka på facebook

torsdag 10. september 2015

Dagen for tanke, men mest for handling

For nokre år sidan var ein av dei største sakene på Askøy og kanskje ein av dei viktigaste sakene mine å få sikra Askøybrua. Det var ei tid der ein særs ofte endte opp med å høyre om "aksjonar på brua". Det var særs mange som engasjerte seg, og engasjementet dreide seg i hovudsak om å få sikra Askøybrua med høgare rekkverk. Det står eg fortsett for. No ser det ut til at fylkeskommunen har gått inn for å sikre brua vår, og det er bra.

Mental Helse si hjelpelinje
Men det som plagar meg mest av alt er måten politikarar og andre har snakka om dette på. Sitat som "det vert for dyrt", "dei som vil ta livet sitt, gjer det uansett" og så vidare.
Eg må berre seie at for meg så er det nok med at eitt einskild liv vert redda.
Det er verdt det om ein får stoppa eit menneskje frå å hoppa.
Det er diverre slik at mange av dei som vel å avslutta livet på denne måten, er impulsive. Det er ofte i samanheng med rus, og det er fordi dei plutseleg kjem til moglegheita. Og det er diverre ikkje berre på Askøybrua det skjer. Me bur i ei region for ikkje å seie eit land, med eksepsjonelt mange bruer. Ei kvar bru er eit potensielt utgongspunkt for suicidale.

Det er diverre slik at så lenge ein har bruer som er utsette for dette, slik at det vert snakka om i "det skjulte" så vil nok tala for menneskje som utnyttar moglegheita halda seg der dei er i dag. Så lenge dei mest utsette bruene får stå urørd, og usnakka om, vil det fortsetta å vera ein plass for å fullføra sjølvmord. Den einaste måten å få bukt med hoppinga på, er å faktisk fysisk sikra bruene, slik at ikkje det vert ein plass med høve. Det er faktisk slik at veldig mange av dei som vanlegvis prøvar å avslutta livet ved å hoppa, vil lat ver om dei vert møtt av ei hindring og må tenkje seg om. Ja, ofte er det faktisk ikkje meir som skal til.

Så er det og slik at det er faktisk ikkje sånn at det er løysinga på problemet. Den eigentlege sikringa av Askøybrua og grunnstein i sikring av alle høve for sjølvmord er faktisk å førebygge, og å vera ute tidleg. Med kunnskap, med informasjon og med hjelp. Sjølvmord og sjølvmordstankar er faktisk endå fortsett ganske tabu å snakka om i Norge. Det er faktisk ikkje lett å starta samtalar om det, og ein redd for å verta møtt med fordommar om ein skal snakka om det (uavhengig av om ein suicidal eller ikkje). Me er nødd å tørra å snakka høgt om det. I tillegg er det å satsa på lågterskeltenestene som helsesystertenesta, med lågterskel psykologtilbod og miljøterapeuter i skulen faktorar som kan vera med på å fanga opp problem før det faktisk endar i sjølvmordstankar og i verstefall sjølvmord.

Ver god mot kvarandre - hjelp kvarandre.
Viktigast av alt - klem kvarandre.

Der ligg den eigentlege sikringa av Askøybrua - der ligg grunnsteinen av sikringa av alle bruer

---------------------------------------------------------------------------

Skulle du oppleve vanskelege tider, så hugs at det alltid er lov å snakka med nokon du stolar på. Det er aldri ei byrde for dei, sjølv om det kan vera vanskeleg å høyra. Om du ikkje vil snakka med menneskjer du kjenner så kan du ta kontakt med Mental Helse på 116 123.
Er du uroleg for deg sjølv eller nokon du kjenner kan du ta kontakt med legevakta på 116 117 og om du fryktar akutt for at du eller nokon andre skal ta livet sitt - er det berre å ringa medisinsk nødtelefon 1-1-3.

Hugs å ta vare på kvarandre - snakk med kvandre.

onsdag 3. september 2014

Gjer ein forskjell - Folk forandrar verda


Sju år med handelsblokade, 47 år med okkupasjon – ein månad med krig. Fleire tusen sivile drepne. Skular, sjukehus. FN-bygningar, raserte – sprengde i lufta. Undertrykking, tortur og avretting. Brot på internasjonal lov – brot på menneskjeverde. Kvardagen til det palestinske folk er ei samling av mykje, men verdig er den ikkje. 

Sidan 1967 har Israel okkupert delar av Palestina, ja, faktisk stole land. I 47 år har Israel hatt som sin politikk å fordrive menneskje frå hus og heim, berre for å stele til seg nokre kvadratkilometer til med land. I nesten to generasjonar har palestinarane måtte leve med, eller det vil seie utan, den fridomen me alle tek forgitt, men absolutt har krav på. Men kva gjer verdssamfunnet? Dei ser på.

"Debatten handlar ikkje om støtte til ein
Israelsk stat, jødar eller Haman. Debatten
handlar om menneskjeverde"
Debatten kring konflikten i midt-austen er vanskeleg å ta. Ikkje fordi den eigentleg er særleg innfløkt, men fordi at faktoren Israel er inkludert. Fordi det er vanskeleg å vera kritisk til den israelske politikken og krigføringa utan å få hive etter seg at ein er antisemitisk eller jødehatar som det oftare vert slengt etter oss at me er, noko som tek debatten fullstendig vekk frå det den eigentleg handlar om. Debatten handlar ikkje om støtte til ein Israelsk stat, jødar eller Hamas. Debatten handlar om menneskjeverde. Om ein ide at alle menneskje er av lik verdi og har krav på same fridom. Fridomen til å kunne røra fritt på seg. Fridomen til å kunne leve sine liv, med verdi.

Me fordømmer eit kvart tapt liv i krig og valdshandlingar. Me fordømmer ein kvar krenking av internasjonale lovar og reglar. Men når forholda vert så skeive som dei faktisk er, når ein drepen i Israel tilsvara 600 sivile palestinarar så er det ikkje greitt. Då er det ikkje likeverd eller forsvar – då er det massakre og terror. Når krigføringa ikkje handlar om forsvar, men om ran, så kan ikkje det internasjonale samfunnet teie. Når det internasjonale domstolen i Haag for ti år sidan har dømd at den israelske okkupasjonen av Palestina er ulovleg, kan ikkje verda tillate at der ikkje er endring.

Med Apartheidregimet i Sør-Afrika fram til 1994 hadde me nasjonale og internasjonale sanksjonar på varar som til dømes druer frå dei apartheidstyrte områda fram til sørafrikanarane hadde fått sin fridom. Då klarte me oss utan problem i nokre år utan gode druer, fordi det handla om menneskjeverd. Men når det handlar om Israel, med deira støtte frå USA kan ein ikkje lenger ta eit standpunkt. Då må solidariteten vike frå, for elles tråkkar ein nokon mektige nokon på tærne.

Me let aldri solidariteten vike frå, me står aldri og ser på undertrykking og nedverdigande forhold. Me lat ikkje drap av uskuldige sivile gå stille forbi – difor tek me standpunkt. Difor krev me at Israel skal oppheve blokade og okkupasjon. Difor krev me at krigføringa stoppast umiddelbart og at palestinarane og får den fridomen og menneskjeverden dei har krav på. Me krev at den Palestinske stat vert anerkjend i FN sitt tryggingsråd og av verda, med delinga frå 1967. Me tek eit standpunkt for å syne verda og Israel at det som skjer ikkje er greitt, og det oppmodar me deg og til å gjera! Gjer ein forskjell, folk forandrar verda!

Norsk Folkehjelp Askøy
John-Helge Myntevik

Nestleiar

På trykk i Askøyværingen 02.09.2014 på vegne av Norsk Folkehjelp Askøy

tirsdag 3. juni 2014

05.juni - Verdas miljødag!

Torsdag 05.juni er det verdas miljødag. Ein dag som vart stifta allereie i 1972 for å bidra til auka medvit kring miljøspørsmåla. Det ingen hemmelegheit at klimaendringane er menneskjeskapa. Det positive og det negative når noko er menneskjeskapa er at me kan redusera skaden, men det krev at politikarane og innbyggjarane tek ein tydeleg standpunkt.

I det politiske landskap har me parti som arbeidar veldig aktivt for ei betre miljøpolitikk, men der sit og politikarar og parti som ikkje ein gong anerkjenner at klimaendringane er menneskjeskapa. For SV sin del handlar mykje av miljøpolitikken om haldningsarbeid på grasrotnivå. Det handlar om kunnskapsformidling, det handlar om å gjera det ein sjølv kan for å betre miljøet.

SV ønskjer å satsa på kollektivtransport framfor nye store vegprosjekt. For oss er det viktig at dei vegane som innbyggjarane skal transportera seg på er trygge, men me ønskjer heller å ha vegar med gul midtstripe og heller satsa dei store pengane på tryggleik og kollektivtransport. SV ynskjer hyppigare bussavgangar i distrikta, me ynskjer meir hurtigbåt til byen og større satsing på tog.

SV ynskjer å dobla den statlege finansieringa til lokal kollektivtransport. Me ser nødvendigheita med eit større tilbod i distrikta dersom dei som bur skal nytta buss eller bybane. Lokalt ynskjer SV og å arbeida med hurtigbåtforbinding med Sotra og, for å danna ei slags «ringbåt».

Når ein ser dei utfordringane det er med Askøy brua i «rush-timane» i dag, er det liten tvil om kva som er løysinga. Løysinga må vera betre kollektivsatsing, slik at folk får eit reelt tilbod om å lat bilen stå. Me må satsa meir på båt over fjorden, meir på buss over brua og meir kollektiv på Askøy.

SV ønskjer å dra fokuset frå olje- og gass over på grøn energi – på grøne arbeidsplassar. I det tempoet som ein pumpar opp olje i dag, vil den maksimale grensa vera nådd om få år. Den maksimale grensa før klimaendringane ikkje er eit problem, men realitet. Ein realitet me ikkje får endra attende frå. Me må ta eit val før det er for seint – og det er no.

Torsdag 05.juni skal Askøy SV saman med SU ha markering av verdas miljødag på Kleppestø kaien. Då er du hjarteleg velkomen til å kome innom å ta ein prat, stille spørsmål og ta del i aksjonen vår.
05.juni er ein dag for å ta eit standpunkt – vårt er klart. Me har ei klode, den må me ta vare på!

John-Helge Myntevik

Askøy SV

torsdag 3. april 2014

Forlet oss vår skuld, som me og forlet våre skuldmenn - gjer ein eigentleg det?

Heisann du! Ja, du. Du som ikkje kan ta ansvar for dine fordommar. Dei fordommane som du har, du står for og skuldar på nokon andre.
Du som legitimerer fordommane dine, fordi dei er skrive ein plass og tolka av nokon andre. Du som meiner det er greitt å diskriminera og å trakassera menneskjer fordi du har ei bok eller ei gruppe bak deg, med deg. Men det er jo greitt då, fordi du har andre meiningsfellar som meiner akkurat det same. Fordi andre menneskjer har gjort og sagt det same før deg – og andre kjem til å gjera det etterpå.
Kjelde
Så då er det heilt greitt at du sit på din høge hest og peikar med din moralske peikefinger som om du aldri har brote nokon moral. Du som meiner du er i din fulle rett til og meine – og avgjera korleis andre skal leva sitt, tenkje sine tankar og kjenne sine kjensler. Du som er betre enn alle andre, fordi du har meiningsfeller som seier akkurat det same – og igjen, ei bok der det er nedskrive.


Det må jo vera veldig greitt. Greitt å kunne å skulde på nokon andre, eller noko anna. Det må jo vera greitt å kunne gøyme seg bak «Gud sine nedskrivne ord» for å legitimera dine fordommar. Kunne seie at du kan skilja mellom rett og gale – fordi det står i din heillage bok. Om det er Bibelen, Koranen, i Tanàkh eller i dei heillage skriftene, spelar ingen rolle, for alle har jo rett. Rett til å peike med ei moralsk peikefinger å sei at det er gale, det er blasfemi og det er drap. Det må vera så utruleg godt å kunne fråskriva seg eit kvart ansvar fordi det berre er sånn, fordi det står skrive sånn og fordi dei som forkynner har forkynt det slik. Det speler liksom ingen rolle, fordi det er jo sanninga. Men lat meg stilla deg eit spørsmål – om det stod nedskrive at ein skulle ofra alle som til dømes tok abort, ville det då vera legitimt? Om det stod nedskrive at alle som ikkje fullførte utdanninga si skulle verta utstøtt og gjerne vore uthengd i det offentlege rom. Om det stod nedskrive at kvinna skulle ha makt og mannen skulle tilbe henne som overhovud og rollane var fullstendig snudd på hovudet – ville dette då vore måten ein hadde levd på? Og om nokon i dag, i 2014 hadde omsett til dømes Bibelen på nytt og tolka det slik at det ein før har tolka det heilt feil – ville du då følgt den nye tolkinga? Neppe. Fordi du allereie har desse meiningane og haldningane. Fordi «den heillage skrift» berre er noko du skulder på, fordi det er så mykje lettare enn å ta skulda for det du meiner sjølv. Fordommar heiter det, og du er full av dei.


Er du ikkje det seier du?
I mange år har debatten om homofiles rettar vore i fokus. Debatten har vore gåande i mange, mange år. Den har gått i alt frå om det skal vera straffbart å "praktisera" si seksuelle legning. Om homofile skal få gifta seg - og om dei skal få adoptera born. Debatten har ei klar skillelinje og den går ofte mellom dei som ikkje ser ei forskjell og dei som skuldar på Gud. No tek eg ikkje alle under ein kam her, eller meinar at det å tru er noko gale. Det eg meinar er at det å skulde på si Gud eller sine heillage skriftar for å legitimera fordomar er så uakseptabelt som det er mogleg. Eg er ikkje nokon unntak. Eg har fordomar sjølv, slik som alle andre, og eg har ingen problem med å ta ansvar for dei, meina dei eller snakka om dei. Forskjellene er mange. Til dømes nyttar eg ei kvar moglegheit til å kjempa mot dei - for å betra dei - for å fjerna dei. Kvar gong eg snakkar om mine fordommar må eg ta fullstendig ansvar for dei, og kvifor det? Jo, fordi det er mine haldningar og meininger. Eg har ingen eg kan skulda på - ingen skriftar eg kan "lena" meg til, eg har berre meg sjølv å takak og meg sjølv å stilla til ansvar. 

Det er ingenting som er meir irriterande enn å diskutera desse fordommane mot slike som skuldar dei på religion. Fordi dei nektar å ta skuld for det dei meiner og fordi dei henviser til nokon eller noko det er litt over middels vanskeleg å diskutera med. Om eg er i ei diskusjon med deg, så er det litt vanskeleg å plutseleg skulle måtte diskutera med Gud og ikkje deg. Det er litt vanskeleg å måtte diskutera med nokon som ikkje fysisk er til stades. Og kvifor er det eigentleg slik at andre religiøse kan synast det stikk motsette enn deg og fortsett vera religiøse? Jo, fordi ein tolkar skriftar, utsegn, historiar utifrå sine eigne tankar, kjensler, verdiar og haldningar. Fordi det er ikkje skriftane som styrer haldningane, nei, det er nok haldningane som styrer tolkingane. 

Det er på tide å ta ansvar for sine eigne haldningar og fordommar. Du må gjerne meine det du meiner, men då får du ta ansvar for det sjølv og. Og ein ting til - om du diskuterar dine FORDOMMAR med nokon, så får du finne andre argument enn Gud, det står i Bibelen eller du har missforstått.


"Cry me a river, build me a bridge and get over it" - sitat frå filmen under.
"Kids react to gay marriage" - sjå den. 

torsdag 2. januar 2014

Abort - kvinnen eller legen si rett?

Biletet er henta frå dagbladet.no
Sidan 1913 har kampen for sjølvbestemt abort vore i gong i Norge. Altså i over hundre år(!) har kvinner si rett til å bestemma over eiga kropp for sette på dagsorden og kampen varte i 65 år før Stortinget med ei røyst vedtok retten til sjølvbestemt abort. Ei røyst var det som avgjorde at det som skulle vera ei sjølvsagtheit vart realiteten. Før «abortlova» frå 1978 vart vedteke, har kampen vore hard og tidvis brutal. Ein kamp som har sett ut til å vera vunnet etter at det har vore eit markant fleirtal på Stortinget for sjølvbestemt abort dei siste åra. 

Det som skjer er at den 9 september i fjor fekk dei borgarlege fleirtal i Norge. Forhandlingar starta og partia selde sjelene sine for å sine viktigaste ting gjennom. FRP fekk lukka asylmottak, Venstre fekk verna havområda utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja og Høgre fekk det meste gjennom. Men ein ting måtte Høgre og verkeleg gje opp. Ei sak var dei andre samarbeidspartia villig til å ha på samvita si, og det var å frata kvinna retten til å bestemma over seg sjølv. Ei sak skulle velta kvinnekampen nesten 40 år attende i tida. Ei sak var så viktig for KRF og så uviktig for dei andre partia, og det var denne. Den nye regjeringa var ikkje starta ein gong før ein starta å bryta med menneskjerettane. Er dette sånn me vil ha det i Norge?
Abortkampen har som tidlegare skrive vart lenge. I 1913 vart det skrive om, i 1959 kom den fyrste abortlova som eigentleg ikkje sa nokon ting, på 70 talet samla kvinnerørsla seg med abort som kampsak, for då kvinnerørsla på 70-talet hadde landsomfattande aksjonar for sjølvbestemt abort, starta motstandarane "Folkeaksjon mot selvbestemt abort", i 1972 vart sjølvbestemt abort nestemt i Stortinget med ei røyst og i 1978 vart lova endeleg vedteke. Sida har den lagt utan å verta røyrd. Ei av punkta når det gjeld menneskjerettane er «retten til å bestemma over eiga kropp». Dette ønskjer no Regjeringa Solberg å «drite i». Dei vel no å sei til alle kvinner i Norge at «sorry», men du er
ikkje viktig nok for oss. Så lenge du let oss styre, set du dine rettar i fare. Så lenge legene har det godt, så kan me leva med det.


For det er ikkje det at ikkje legene skal kunne ha eigne meiningar eller tankar. Og at nokon med desse synspunkta ikkje jobbar med å utføra abortar på kvinneklinikkane, det skjønar eg. Men at dei på bakgrunn av «vrøvl» og manipulerte tankar skal kunne nekta å senda pasientar vidare for å få utført abort er reine Norgemeisterskapen i diskriminering. Som om ikkje det er ei stor nok påkjenning for kvinner som skal ta abort å faktisk ta det valet for så å gå til fastelegen sin, men no skal dei i tillegg risikera å berre verta sendt vidare til ein annan lege, for på nytt å diskutera og forklara? Og dette er vel berre starten på tukling med abortlov og likestilling. Snart tek ein vel fatt i «kjønnsnøytral ekteskapslov» og. Men det kan eg jo skjøna, for ein kan jo få indre blødingar og hjarteinfarkt berre av tanken på at homofile skal få gifta seg. Spesielt sidan nokon har funne opp at det står i ei bok at det er gale?!

Lat kvinner få si rett råderett over eiga kropp – gje kvinna moglegheit til å velja sjølv om ho ønskjer abort. Og styrk heller hjelpa til dei som slit psykisk etter å ha gått gjennom det.


Å bestemma over eiga kropp er ei menneskjerett – å verta lege er ikkje!

tirsdag 10. desember 2013

Den internasjonale menneskjerettsdagen

"På menneskrettighetsdagen ønsker FN å sette fokus på menneskers ulike rettigheter og belyse brudd på menneskerettighetene."

I dag er dagen!


I dag er den internasjonale menneskjerettsdagen! Dette er ein særs viktig og symbolsk dag. Den er symbolsk for på denne dag i 1948 vart menneskjerettserlæringa underteikna, men den er viktig fordi det kvar dag er menneskje som vert utsette for grove brot på sine rettar. Kvar dag, heile tida vert folk torturert, drepen, fengsla utan rettssak og meir. Dette skjer i dag, i 2013 og ikkje berre under Apartheid tida i Sør-Afrika eller under den spanske revolusjon, det skjer i dag. Dagen i dag er viktig å setja lys og fokus på, fordi det er ein dag for refleksjon og ettertanke. Det er ein dag for å vera solidarisk, men og for å vera takksam for dei rettane me har. 

For me har det bra


For me har det bra her heima, det er det ingen tvil om. Menneskjerettane står sterkt i dei norske verdiane og i den norke lova. Og ikkje minst står den sterkt i alle oss som bur her. Men, me tek den for gitt. Me gløymer litt at det er menneskjer som lev utan,- og at vegen frå den velferda me har her, til brot på mine og dine rettar, er særs kort. Difor har me ikkje lov å ta det for gitt. Difor har me ikkje lov å ikkje kjempa for dei. 22.07.2011 skjedde det utenkjelege her heima. Då ein mann åleina braut fleire av artiklane i FN (SN) sin menneskjerettseklæring. Men Norge syna betydninga av menneskjerettane, då ein hadde ei skikkeleg rettssak der den skuldige var behandla på akkuratt like god måte som alle andre. Der han hadde krav på rettstryggleiken sin, der han fekk prøvd saka si, der han var dømd etter norsk lov. Slik er det ikkje i alle land. 

Nei for det er ikkje slik

Nei, for det er ikkje slik over alt. Det er ikkje alle stader ein har dei rettane. "På menneskrettighetsdagen ønsker FN å sette fokus på menneskers ulike rettigheter og belyse brudd på menneskerettighetene.", sitat henta frå fn.no. I USA er det slik at du kan risikera å verta send til "Guatanamobasen", der menneskjerettane brytast kvar dag. Bur du i Irak og til dømes har sex utanom ekteskap og er kvinne, risikerar du å verta "steina" til daude. Om du bur i Russland og er homofil, og ikkje redd for å syna at du er glad i ei(n) av same kjøn, risikerar du å verta fengsla grunna det. Lista er lang, men noko av det mest akutte er jo alle dei menneskja som må rømma frå Syria grunna borgarkrigen. Ja, krig, det er jo stikk i strid med konvensjonen det. 

Folk lev i redsle

I Syria vert demonstrantane drepne av "Assad-regimet" kvar dag. Utan at eg skal flagga stønad til den eine eller andre sida der, men det bryt med alle FN (SN) sine konvensjonar. I Palestina risikerar du å verta vekka midt på natta for at Israel skal okkupera huset ditt. Og om du er palestinar skal det ikkje mykje til før du vert arrestert og dømd utan rettssak. Kvar dag lev desse menneskja i frykt, frykt me i Norge ikkje forstår finnast ein gong. 

Men likevel

Men likevel klagar me på alle som må koma å "trenga seg på" landet vårt, som skal øydeleggja kulturen, religion og tradisjonen vår. Likevel er me redd for at dei skal innføra Sharia-lovar og liknande, noko som mange eigentleg har rømd frå? Det er skummelt at me i Norge kan sitja på vår høge hest å dømma desse menneskja, me som aldri har oppleve verre enn at skulen er eitt helvette og NAV er noko drit. Dette er jo veldig sette på spissen og det er jo ein del nordmenn som har oppleve mykje og! Men det irriterar meg at me ikkje kan tenkja litt lengar fram enn berre nett på oss sjølve!

Gratulerar med menneskjerettsdagen alle saman, feir med måte ;-)